Jeg har valgt å se bort fra øvingsoppgavene og heller reflektere litt over opphavsrett og personvern i bilder på nett. Det er svært mange, spesielt barn og unge, som ikke bryr seg det minste om opphavsrett og spesielt personvern når det gjelder å publisere bilder på nett. Og det i en tid hvor det er stadig mer fokus på identitetstyveri o.l.
Jeg kjenner jeg blir provosert av at det skal være så enkelt for sider som facebook, blink og andre sosiale nettjenester å tillate publisering av private bilder. Riktignok får du et varsel om å huske regler om tillatelse til å publisere bilder, men jeg tror ikke det er en kjeft som bryr seg om det. Selv hadde jeg en venninne som absolutt skulle ha meg med på bilde en kveld vi hadde en sosial sammenkomst. Jeg nektet med det argument at jeg var ikke interessert av å være avbildet på internett for gud og hvermann siden jeg visste hun pleide å publisere det meste av bilder hun tok. Hun lovet at hun ikke skulle publisere det på nett, men det tok ikke mange dager før jeg mottok en link til en side hvor hun hadde lagt disse bildene. Jeg ble provosert og sa ifra at jeg syntes det var dårlig gjort når hun hadde lovet meg å ikke bruke det på nett. Da ble hun småsur og prøvde å si: "ja, men det var jo et fint bilde". Jeg ga klar beskjed om at det hadde ingenting med saken å gjøre rett og slett fordi jeg hadde bedt henne la være og at det er ulovlig uten samtykke fra meg. Motvillig fjernet hun det, men det er mange år siden og jeg kan ikke med sikkerhet si at hun ikke har brukt det igjen...
Jeg synes historien over er et godt eksempel på hvor lite folk bryr seg om personvern. Jeg vet jeg var vanskelig, men synes hun burde respektert mitt ønske om ikke å havne på internett. Til slutt var det ikke det at bildet lå der som var mitt problem, men det hadde rett og slett blitt en prinsippsak fordi jeg følte meg lite respektert. Jeg fant imidlertid fort ut at det ikke nytter å reservere seg mot slikt. Folk publiserer bilder i hytt og pine og jeg har enda til gode å bli spurt om tillatelse.
Men selv om folk publiserer bilder av venner og familie uten å spør om tillatelse er det blitt en trend at nybakte foreldre ikke vil dele bilder av sine barn på nettet fordi de er altfor dyrebar for slikt. Er jeg ikke dyrebar jeg, da? Spiller det ingen rolle om jeg er ettersøkt eller har flyktet fra en voldelig far og endret identitet? Nå har jeg faktisk talt ikke noen sånn forhistorie som setter meg i fare, men det kunne vært...
Det som gjør meg enda sintere når det gjelder slike nettsteder som facebook er at man kan tagge personer i bildene så du kan bli eksponert med fullt navn i tillegg. Og har du selv en profil på facebook blir navnet ditt hyperlenket til din profilside. Det går an å fjerne taggen og det er mulig å låse profilen sin så ingen uvedkommende kan komme inn og snoke. Likevel synes jeg det er en uting at det skal være så enkelt både å publisere bildet og å legge inn informasjon om personene på bildet uten at personene som er tagget blir forespurt.
En annen ting som er negativt med bilder publisert på facebook er at det nå er mulig å "stjele" andre sine bilder. Det er ingen problem for andre mennesker å få tak i bildene du har publisert. Man trenger omtrent bare å trykke en knapp så er bildet på din profil også, uten at man trenger å spørre den som faktisk har opphavsretten.
Jeg har ingen fantastisk avslutning eller konklusjon på min lille refleksjon. Det eneste jeg sitter igjen med er mange spørsmål om hvorfor ingen rapporterer sider som facebook for måten de gjør bildetyveri og krenking av personvern så enkelt på. Hvor vil dette ende? Er opphavsrett og personvern noe som er på vei ut av lovgivningen for oss vanlige dødelige? Ender vi opp med å miste all rett på det som tilhører oss selv?
Kom gjerne med synspunkter du som leser dette. Dette er nok et tema som berører de fleste.
mandag 23. november 2009
søndag 22. november 2009
Regneark
Regneark er nok et kjent fenomen for mange...? Men jeg er sikker på at de fleste ikke kjenner de utrolige mulighetene et regnearkprogram har?! Jeg har nå lest meg litt frampå om regneark og er overveldet over hvor mange bruksområder et regneark kan ha. Jeg har alltid tenkt at regneark er for de som driver med økonomi, regnskap og budsjett. Jeg har jo visst at regneark har mange funksjoner, men ikke at det hadde så mange bruksområder!
Selv har jeg nesten ikke brukt regneark i hele mitt skoleliv. Selv ikke i matte 2 som jeg tok i fjor brukte vi regneark. Har hele tiden vært litt overrasket over nettopp det fordi mattematikken der var ganske avansert og beregnet for å skulle kunne undervise på ungdomsskolen, hvor jeg tenker regneark er mer aktuelt enn på barneskolen. Jeg hadde min grunnskoleperiode før pc'er og digital kompetanse var en naturlig del av skolehverdagen og derav er det vel ganske naturlig å ikke ha denne digitale kompetansen som er en del av dagens læreplan. Men at jeg har møtt regneark i så liten grad selv etter 60 studiepoeng i matte er for meg litt underlig.
Men selv om mange elever innehar mange kunnskaper og ferdigheter i bruk av IKT er det ikke mange som har vært borti regneark tror jeg. Før jeg hadde rukket å lese leksjonen i regneark (rett etter vi hadde fått den), skulle jeg ha mine elever i 3. og 4. klasse på data og bruke nettopp regneark. Det var en interessant affære... 3.klasse hadde "plassering i rutenett" som tema og 4.klasse hadde "den lille gangetabellen" som emne. Med friskt mot tok jeg elevene med på datarommet for å lære dem litt bruk av regneark. Jeg tenkte dette skulle gå bra siden e kunne et minimum om regneark og siden det stod forklart i boka hva vi skulle gjøre. Siden jeg akkurat hadde begynt å arbeide på skolen og bare såvidt visste hvor datarommet var tenkte jeg ikke over eventuelle andre problemer... jeg tenkte je gkunne bruke lærermaskinen til å vise, men jeg tenkte ikke over det faktum at der kanskje ikke var lærermaskiner... dermed ble det mye vanskeligere å få vist dem hva de skulle gjøre. Men jeg lot ikke dette stoppe meg og fortalte hva de skulle gjøre samtidig som jeg og to andre lærere gikk rundt og sjekket at de fikk det til. Det var det imidlertid ikke så mange som gjorde. Jeg tenkte jo ikke over å sjekke hvilken type regneark boka gikk ut fra og hvilken type regneark som skole-maskinene faktisk hadde...
men alt i alt gikk timen bra! Ihvertfall etter startproblemene.
Men i etterkant tenkte jeg over at jeg burde ventet med regneark-timen til jeg hadde lest leksjonen og jeg var ganske rask å lese den etter denne pinlige affæren med 2 lærere som tilskuere. Og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese leksjonen igjen som en oppfrisking før neste gang jeg skal bruke regneark i undervisningen....
Selv har jeg nesten ikke brukt regneark i hele mitt skoleliv. Selv ikke i matte 2 som jeg tok i fjor brukte vi regneark. Har hele tiden vært litt overrasket over nettopp det fordi mattematikken der var ganske avansert og beregnet for å skulle kunne undervise på ungdomsskolen, hvor jeg tenker regneark er mer aktuelt enn på barneskolen. Jeg hadde min grunnskoleperiode før pc'er og digital kompetanse var en naturlig del av skolehverdagen og derav er det vel ganske naturlig å ikke ha denne digitale kompetansen som er en del av dagens læreplan. Men at jeg har møtt regneark i så liten grad selv etter 60 studiepoeng i matte er for meg litt underlig.
Men selv om mange elever innehar mange kunnskaper og ferdigheter i bruk av IKT er det ikke mange som har vært borti regneark tror jeg. Før jeg hadde rukket å lese leksjonen i regneark (rett etter vi hadde fått den), skulle jeg ha mine elever i 3. og 4. klasse på data og bruke nettopp regneark. Det var en interessant affære... 3.klasse hadde "plassering i rutenett" som tema og 4.klasse hadde "den lille gangetabellen" som emne. Med friskt mot tok jeg elevene med på datarommet for å lære dem litt bruk av regneark. Jeg tenkte dette skulle gå bra siden e kunne et minimum om regneark og siden det stod forklart i boka hva vi skulle gjøre. Siden jeg akkurat hadde begynt å arbeide på skolen og bare såvidt visste hvor datarommet var tenkte jeg ikke over eventuelle andre problemer... jeg tenkte je gkunne bruke lærermaskinen til å vise, men jeg tenkte ikke over det faktum at der kanskje ikke var lærermaskiner... dermed ble det mye vanskeligere å få vist dem hva de skulle gjøre. Men jeg lot ikke dette stoppe meg og fortalte hva de skulle gjøre samtidig som jeg og to andre lærere gikk rundt og sjekket at de fikk det til. Det var det imidlertid ikke så mange som gjorde. Jeg tenkte jo ikke over å sjekke hvilken type regneark boka gikk ut fra og hvilken type regneark som skole-maskinene faktisk hadde...
men alt i alt gikk timen bra! Ihvertfall etter startproblemene.
Men i etterkant tenkte jeg over at jeg burde ventet med regneark-timen til jeg hadde lest leksjonen og jeg var ganske rask å lese den etter denne pinlige affæren med 2 lærere som tilskuere. Og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å lese leksjonen igjen som en oppfrisking før neste gang jeg skal bruke regneark i undervisningen....
torsdag 19. november 2009
Digital lyd
Jeg har arbeidet en del med digital lyd i det siste og må si at dette har vært det vanskeligste emnet jeg har vært innom dette semesteret. Alle andre emner har gått mye av seg selv uten store problemer, men her har jeg vært borti flere problemer uten at jeg skal si noe mer om hvilke problemer.
Jeg har brukt diverse lydfiler som vi har fått utdelt av faglærer og redigert dem til det bedre. Jeg har blant annet klippet bort pauser og hosting i en innspilt lydfil, fjernet støy i musikkfil (skraping og susing), endret stemmen i en talefil, økt lydstyrken, prøvd å fade inn og ut osv. Jeg har med andre ord gjort mye redigering i ulike lydfiler.
Jeg har innsett at arbeid med lyd i undervisningssammenheng krever mye forarbeid for læreren som må vite litt om hvordan et program fungerer før en kan sette elevene til å ta opp og redigere. I tillegg har jeg innsett at det krever tid å sette i gang et prosjekt hvor elevene skal arbeide med digital lyd rett og slett fordi det tar tid å sette seg inn i alt man kan gjøre for et bedre produkt. Selvfølgelig krever det ikke så mye tid hvis man har brukt programmet mye fra før, men skal man bruke f.eks. Audacity (som du kan laste ned her) for første gang og i tillegg hvis det er unge elever må man beregne litt tid til prøving - feiling/opplæring. Yngre elever trenger kanskje spesielt litt ekstra tid fordi det for dem kan være en ekstra utfordring med alle uttrykkene de kanskje ikke har hørt før. Eldre elever har selvfølgelig et større ordforråd og uttrykk som "fade inn og ut" er kanskje mer naturlig for dem enn for elever i 3.klasse.
Men selv om jeg har slitt meg gjennom mange øvingsoppgaver hvor jeg skulle redigere diverse lydfiler har det vært et motivert og artig arbeide. Selv om ikke alt er helt hundre prosent så har jeg ihvertfall kommet opp med noe som jeg er fornøyd med samtidig som jeg har lært meg å bruke Audacity som er et godt program som er forholdsvis enkelt å bruke. Der er mange muligheter og mange alternativ så en kan bruke det til det meste innen lydredigering.
Men det som kanskje er en ekstra fordel med den stadig mer digitaliserte skolehverdagen er de svake elevene. Mange svake elever kan være full av kunnskap og gode tekster som de sliter med å få formidlet på papiret. Her er vi mer inne på mestringsfølelse, men jeg synes det er en viktig faktor i alt arbeid jeg gjør i skolen. Elever må få ulike måter å hevde seg på for å kunne føle mestring. Noen opplever mestring hvis de får tegne, noen hvis de får skrive, noen hvis de får prate. Elever som sliter med skriving vil ofte gjøre tekstene sine kortere fordi de ikke orker alt arbeidet med å skrive lange tekster hvor "alt blir feil" eller hvor det for dem kreves mye arbeid og konsentrasjon til selve skrivingen.
En annen ting som er en fordel med bruk av digitale medier er motivasjonen. Det er for mange elever en stor motivasjonsfaktor hvis de får arbeide med digitale verktøy. Selv underviser jeg 3. og 4. klasse og et spørsmål som gjentar seg nesten daglig er "kan vi få være på dataen i dag???". Og jeg tenker at hvis de i tillegg får bruke lyd og bilde i prosjektoppgaver er dette et storveis og spennende arbeide som blir gjort med mye større lystfølelse.
Og jeg må innrømme at jeg er lei av alle typiske papiroppgaver og veggaviser for å presentere og dokumentere arbeidet. Er det ikke bedre å gi elevene tilgang til diverse digitale verktøy så deres prosess blir mer spennende og de produkter, du som lærer, skal vurdere blir mer "livlig" og variert?
Lenke til lydredigeringsprogrammet Audacity: http://audacity.sourceforge.net/
Jeg har brukt diverse lydfiler som vi har fått utdelt av faglærer og redigert dem til det bedre. Jeg har blant annet klippet bort pauser og hosting i en innspilt lydfil, fjernet støy i musikkfil (skraping og susing), endret stemmen i en talefil, økt lydstyrken, prøvd å fade inn og ut osv. Jeg har med andre ord gjort mye redigering i ulike lydfiler.
Jeg har innsett at arbeid med lyd i undervisningssammenheng krever mye forarbeid for læreren som må vite litt om hvordan et program fungerer før en kan sette elevene til å ta opp og redigere. I tillegg har jeg innsett at det krever tid å sette i gang et prosjekt hvor elevene skal arbeide med digital lyd rett og slett fordi det tar tid å sette seg inn i alt man kan gjøre for et bedre produkt. Selvfølgelig krever det ikke så mye tid hvis man har brukt programmet mye fra før, men skal man bruke f.eks. Audacity (som du kan laste ned her) for første gang og i tillegg hvis det er unge elever må man beregne litt tid til prøving - feiling/opplæring. Yngre elever trenger kanskje spesielt litt ekstra tid fordi det for dem kan være en ekstra utfordring med alle uttrykkene de kanskje ikke har hørt før. Eldre elever har selvfølgelig et større ordforråd og uttrykk som "fade inn og ut" er kanskje mer naturlig for dem enn for elever i 3.klasse.
Men selv om jeg har slitt meg gjennom mange øvingsoppgaver hvor jeg skulle redigere diverse lydfiler har det vært et motivert og artig arbeide. Selv om ikke alt er helt hundre prosent så har jeg ihvertfall kommet opp med noe som jeg er fornøyd med samtidig som jeg har lært meg å bruke Audacity som er et godt program som er forholdsvis enkelt å bruke. Der er mange muligheter og mange alternativ så en kan bruke det til det meste innen lydredigering.
Men det som kanskje er en ekstra fordel med den stadig mer digitaliserte skolehverdagen er de svake elevene. Mange svake elever kan være full av kunnskap og gode tekster som de sliter med å få formidlet på papiret. Her er vi mer inne på mestringsfølelse, men jeg synes det er en viktig faktor i alt arbeid jeg gjør i skolen. Elever må få ulike måter å hevde seg på for å kunne føle mestring. Noen opplever mestring hvis de får tegne, noen hvis de får skrive, noen hvis de får prate. Elever som sliter med skriving vil ofte gjøre tekstene sine kortere fordi de ikke orker alt arbeidet med å skrive lange tekster hvor "alt blir feil" eller hvor det for dem kreves mye arbeid og konsentrasjon til selve skrivingen.
En annen ting som er en fordel med bruk av digitale medier er motivasjonen. Det er for mange elever en stor motivasjonsfaktor hvis de får arbeide med digitale verktøy. Selv underviser jeg 3. og 4. klasse og et spørsmål som gjentar seg nesten daglig er "kan vi få være på dataen i dag???". Og jeg tenker at hvis de i tillegg får bruke lyd og bilde i prosjektoppgaver er dette et storveis og spennende arbeide som blir gjort med mye større lystfølelse.
Og jeg må innrømme at jeg er lei av alle typiske papiroppgaver og veggaviser for å presentere og dokumentere arbeidet. Er det ikke bedre å gi elevene tilgang til diverse digitale verktøy så deres prosess blir mer spennende og de produkter, du som lærer, skal vurdere blir mer "livlig" og variert?
Lenke til lydredigeringsprogrammet Audacity: http://audacity.sourceforge.net/
Abonner på:
Innlegg (Atom)